I går spillte jeg min første håndballkamp på 4 eller 5 år. Noe som var utrolig morro. Laget vårt besto av 12 av jentene jeg studerer sammen med her i Brasil. Vi hadde ikke hatt en eneste trening sammen før kampen, så forventingene var ikke store.
Når vi ankom hallen møtte vi treneren for laget, hun dro ikke akkurat på smilebåndet. Senere fikk vi vite at hun var tidligere landslagsspiller på håndballaget til Brasil, og var spillende trener på det laget vi skulle møte.
Kampen ble jevn, og vi ble mer og mer samspillte inndag i laget etterhvert. Jeg spillte for det meste på høyrevingen, og trivdes egentlig ganske så godt der. Til pause var det jevnt, og vi var skikkelig gira på å dra seiern i land. Men 5 minutter ut i andreomgang ble høyrebacken vår, Kristine skadet og sendt rett på sykehuset. Hun skada kneet, og vi vet ennå ikke helt hva som har skjedd, men hun ligger i senga si med en stor støtte og venter på å få komme inn på MR. Det var virkelig kjedelig at dette skjedde, og vi krysser alle fingrene for at ting ikke er så ille og at hun kan bli frisk til vi har ferdighetstester uke etter gruppeeksamen.
Men vi tok tak på kampen igjen, og satte frimerke på den tidligere landslagsspiller. Dette skapte usikkerhet i motstanderlaget og vi lok innpå med noen mål. Når 5 minutter gjensto var stillingen 18-18. Vi ble skikkelig stressa, fikk ikke til noen ting, og ga fra oss seieren, vi tapte 21-18.
Men med en fin gjeng på tribunene, og en spenndene kamp gjorde ikke dette så veldig mye. Vi hadde hatt det kjempemorro sammen. Jeg er virkelig gira på å begynne å spille håndball igjen. Og bank i bordet, jeg hadde ikke vondt i ryggen ett sekund mens jeg var ute på banen, og har heller ikke kjent noe i dag.
Klem fra Brasil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar